Del via


Sikkerhetsmarginer

Denne artikkelen beskriver hvordan sikkerhetsmarginer fungerer under hovedplanlegging.

Oversikt over sikkerhetsmarginer

Formålet med sikkerhetsmarginer er å aktivere et oppsett som gir litt ekstra tid i tillegg til den normale leveringstiden. Når materialer for eksempel må pakkes ut eller kontrolleres etter at de kommer fra leverandøren, kan du ikke legge til den ekstra tiden i leveringstiden, fordi denne fremgangsmåten vil gi leverandøren en ekstra buffertid. I dette eksemplet kan mottaksmarginen brukes til å sikre at leverandøren leverer tidligere. Denne fremgangsmåten gir buffertid slik at varene kan håndteres internt.

Det finnes tre typer sikkerhetsmarginer:

  • Ordremargin på nytt – Buffertiden for plassering av forsyningsordren
  • Mottaksmargin – buffertiden for håndtering av innkommende forsyning
  • Avgangsmargin – Buffertiden for håndtering av forsendelser

Illustrasjonen nedenfor viser hvordan disse sikkerhetsmarginene gjelder over tid.

Sikkerhetsmarginer.

Alle marginer er definert i dager. Standardverdien, 0 (null), angir at ingen margin er i bruk. Hvis du definerer flere marginer, legger de alle til den totale tiden fra forsyningens ordredato til etterspørselens behovsdato. Et oppsett har for eksempel ingen leveringstid, og alle tre margintypene er satt til én dag. I dette tilfellet vil det være tre dager mellom forsyningsordredatoen og etterspørselsbehovsdatoen, så hvis ordredatoen er 1. juli, vil behovsdatoen være 4. juli.

Mottaksmargin

Mottaksmarginen er sannsynligvis den mest brukte av de tre sikkerhetsmarginene. Den brukes på leveringsdatoen og bakover fra behovsdatoen. Med andre ord bør produktene motta det angitte antallet mottaksmargindager før de er påkrevd.

Illustrasjonen nedenfor uthever mottaksmargin.

Mottaksmargin.

Mottaksmarginen brukes vanligvis som en buffer for å sikre tiden for lagerregistrering eller andre tidkrevende prosesser som ikke blir registrert som en del av den generelle leveringstiden i systemet. For innkjøp er én fordel at leveringsdatoen for bestillingen flyttes videre fremover i henhold til dette. Hvis du øker leveringstiden i stedet for å bruke en sikkerhetsmargin, vil leverandøren likevel bli bedt om å levere i siste liten.

Legg merke til at mottaksmarginen ikke endrer behovsdatoen til forsyningen. Derfor vil ikke mottaksmarginen være direkte synlig når behovsdatoer for etterspørsel og forsyning sammenlignes (for eksempel på siden Nettobehov). Hvis mottaksmarginen for eksempel er satt til fire dager, og en bestillingslinje er planlagt for mottak den 15. i måneden, beregner hovedplanleggingen den justerte mottaksdatoen som den 19. i måneden.

Legg merke til at en mottaksmargin ikke brukes når lagerbeholdningen brukes som forsyningen. Alle lagerbeholdninger antas å være tilgjengelige umiddelbart, uansett når de faktisk er mottatt.

Gjenbestillingsmargin

Illustrasjonen nedenfor uthever gjenbestillingsmarginen.

Gjenbestillingsmargin.

Gjenbestillingsmarginen legges til før varens leveringstid for alle planlagte ordrer under hovedplanlegging. Derfor sikres tilleggstiden for en forsyningsordre. Denne marginen brukes vanligvis som en buffer for å sikre tiden for godkjenningsprosesser eller andre interne prosesser som kreves ved opprettingen av forsyningsordrer. Gjenbestillingsmarginen plasseres mellom forsyningens ordredato og startdato.

Avgangsmargin

Illustrasjonen nedenfor uthever avgangsmarginen.

Avgangsmargin.

Avgangsmarginen trekkes fra etterspørselens behovsdato under hovedplanleggingen. Den bildrar til å sikre at du har tid til å respondere på og sende innkommende ordrer. Denne marginen brukes vanligvis som en buffer for å sikre tid for forsendelse og tilknyttede utgående lagerprosesser.

Legg merke til at når det gjelder en avgangsmargin, samsvarer ikke relaterte forsyninger og etterspørselens behovsdatoer. De avviker i stedet etter avgangsmarginen, fordi avgangsmarginen legges til mellom forsyningens behovsdato og etterspørselens behovsdato.

Definere sikkerhetsmarginer

Aktiver eller deaktiver sikkerhetsmarginer

For å bruke denne funksjonen må den være aktivert for systemet. Funksjonen er obligatorisk fra og med Supply Chain Management, versjon 10.0.29 og kan ikke deaktiveres. Hvis du kjører en eldre versjon enn 10.0.29, kan administratorer aktivere eller deaktivere denne funksjonaliteten ved å søke etter funksjonen Marginer for planleggingsoptimalisering i arbeidsområdet Funksjonsbehandling.

Definere sikkerhetsmarginer

Sikkerhetsmarginer har et fleksibelt oppsett. De kan angis både for dekningsgruppen og hovedplanen. Det er viktig at du forstår at marginene legges oppå hverandre. En mottaksmargin på to dager i dekningsgruppen og tre dager i hovedplanen vil for eksempel produsere en effektiv mottaksmargin på fem dager.

Muligheten til å angi marginen på hovedplanen kan være nyttig når du vil simulere lengre leveringstider eller -opplegg for en bestemt plan, men uten å påvirke den daglige planleggingen.

Sikkerhetsmarginer for dekningsgruppe

Hvis du vil bruke en sikkerhetsmargin for en dekningsgruppe, følger du disse trinnene.

  1. Gå til Hovedplanlegging > Oppsett > Dekningsgrupper.

  2. I listeruten velger du ønsket dekningsgruppe.

  3. I delen Sikkerhetsmarginer i dager i hurtigfanen Annet bruker du følgende felt til å angi påkrevde sikkerhetsmarginer (i dager):

    • Påslag dager lagt til i behovsdato
    • Sikkerhetsdager trukket fra behovsdato
    • Respittid, gjenbestilling lagt til vareleveringstiden

Sikkerhetsmarginer for hovedplan

Hvis du vil bruke en sikkerhetsmargin for en hovedplan, følger du disse trinnene.

  1. Gå til Hovedplanlegging > Oppsett > Planer > Hovedplaner.

  2. I listeruten velger du den ønskede hovedplanen.

  3. I hurtigfanen Sikkerhetsmarginer i dager bruker du følgende felt til å angi påkrevde sikkerhetsmarginer (i dager):

    • Påslag dager lagt til i behovsdato
    • Sikkerhetsdager trukket fra behovsdato
    • Respittid, gjenbestilling lagt til vareleveringstiden

Definere om beregninger skal baseres på kalenderdager eller virkedager

Du kan angi alle sikkerhetsmarginer slik at de beregnes på grunnlag av enten kalenderdager eller virkedager.

  1. Gå til Hovedplanlegging > Oppsett > Parametere for hovedplanlegging.
  2. I fanen Generelt i delen Sikkerhetsmarginer i dager setter du alternativet virkedager til Ja for å beregne marginer basert på virkedager. Sett alternativet til Nei for å beregne marginer basert på kalenderdager.

En kalender kan for eksempel være åpen fra mandag til fredag og avsluttes fra lørdag til og med søndag. Hvis det er en mottaksmargin på én dag, vil en behovsdato på en mandag generere en leveringsdato på forrige fredag, ettersom lørdag og søndag ikke er virkedager.

Kalenderen som brukes til å fastslå virkedagene, avhenger av oppsettet og forsyningstypen. Den kan styres av kalenderne til dekningsgruppen, lageret og leverandøren.

Notat

Hvis lageret ikke er en del av dekningsdimensjonen (med andre ord er planlegging bare basert på område), brukes ikke lagerkalenderen.

Systemet kan håndtere et oppsett der én eller flere kalendere er definert. Underdelene nedenfor beskriver de mulige kombinasjonene som kan brukes til å kontrollere resultatet.

Kalender som brukes for varigheten

De definerte kalenderne styrer den faktiske totale leveringstiden i kalenderdager, fra forsyningens ordredato til etterspørselens behovsdato. Følgende kalenderprioritering brukes:

  • Leveringstid for kjøp – bare dekningsgruppekalenderen vurderes.
  • Mottaksmargin – Dekningsgruppekalenderen brukes hvis den er definert. Ellers brukes lagerkalenderen.
  • Avgangsmargin – Dekningsgruppekalenderen brukes hvis den er definert. Ellers brukes lagerkalenderen.
  • Ordremargin – Bare dekningsgruppekalenderen vurderes.

Kalender som brukes for sluttdatoen

Følgende regler brukes for å fastslå om planleggingsmotoren kan bruke en angitt dato for en bestemt datotype:

  • Mottaksdato for innkjøp – Leverandørkalenderen brukes hvis den er definert. Ellers brukes dekningsgruppekalenderen hvis den er definert. Hvis ingen av disse kalenderne er definert, brukes lagerkalenderen.
  • Mottaksdato for overføring – Dekningsgruppekalenderen brukes hvis den er definert. Ellers brukes lagerkalenderen.
  • Produksjonsmottaksdato – Dekningsgruppekalenderen brukes hvis den er definert. Ellers brukes lagerkalenderen.
  • Åpen dag for behovsavgang – Lagerkalenderen brukes, hvis den er definert. Ellers brukes dekningsgruppekalenderen.
  • Bestill åpen dag – En kombinasjon (skjæringspunkt) mellom dekningsgruppekalenderen og leverandørkalenderen brukes. Begge kalenderne må være åpne for å bruke datoen. Hvis bare én av kalendrne er definert, brukes kun den kalenderen.

Matrise for oversikt over kalenderoppsett

Illustrasjonen nedenfor viser en matrise som oppsummerer hvilke kalendere som gjelder når det beregnes sikkerhetsmarginer. (Velg bildet for å åpne en høyoppløsningsversjon av det.) Følgende forkortelser og farger brukes til å angi hvor hver type kalender er angitt:

  • Dekningsgruppe (CG): Grønn
  • Lager (WH): Gul
  • Leverandør (V): Blå

Matrise for oversikt over kalenderoppsett.

Beregne forsinkelser

Alle tre typer sikkerhetsmarginer tas med når systemet fastslår om en ordre er forsinket.

En vare har for eksempel innledende tid på én dag og en mottaksmargin på tre dager. En salgsordre for denne varen er angitt som nødvendig i dag. I dette tilfellet blir forsinkelsen beregnet som leveringstid + mottaksmargin = fire dager. Hvis i dag er 14. august, fører de fire dagene med forsinkelse til at leveringen blir 18. august. Illustrasjonen nedenfor viser dette eksemplet.

Eksempel på forsinkelsesberegning.

Sikkerhetsmargin og lagerbeholdning

Det kan noen ganger forekomme at problemmarginen ikke blir brukt på en ordre når det finnes lagerbeholdning for en vare. Grunnen til dette er at lagerbeholdning ikke har en dato, så det er ikke mulig å bruke sikkerhetsmarginen.

Denne situasjonen oppstår vanligvis når en vare med avgangsmargin blir solgt fra et lager (for eksempel WH11) som etterfylles av en overføringsordre fra et annet lager (for eksempel WH13). I så fall kan én av følgende situasjoner gjelde:

  • Hvis det finnes forsyning på lager i WH13 –11, brukes marginen mellom salgsordredatoen og mottaksdatoen for overføringsordren. På WH13 vil imidlertid datoen for overføringsordreforsendelsen være den samme som mottaksdatoen fordi det er levering ved lagerbeholdning, slik at ingen sikkerhetsmargin vil bli brukt.

  • Hvis lagerbeholdning ikke finnes i WH13 – Hvis Der ikke er noen lagerforsyning, og WH13 skal etterfylles på andre måter (for eksempel en bestilling), brukes avgangsmarginen mellom mottaksdatoen for overføringsordren og mottaksdatoen for bestillingen.